– Den største konkurranserettssaken noensinne
- source
- E24
- original
- https://e24.no/naeringsliv/i/Jrv6xj/den-stoerste-konkurranserettssaken-noensinne
- status
- fetched after 1 attempt
- feed said
- – Den største konkurranserettssaken noensinne · published 2026-10-12 08:10 · discovered 2026-10-12 08:15
- page said
- Hans M. Jordheim · published 2026-10-12 08:10 · 421 words
Fetch attempts (1)
| when | via | http | final url | bytes | words | partial | error |
|---|
| 2026-10-12 08:20 | http | 200 | e24.no | 148321 | 421 | | |
Extracted text (via http, sha256 db32c6747326…)
Dagligvaregigantene mener prisinnhenting har skapt bedre, ikke svakere konkurranse.
Noen av landets fremste advokater er engasjert av dagligvarekjedene. Regjeringsadvokaten fører saken for staten. Foto: Paul S. Amundsen / NTB
Saken oppdateres.
Mandag starter behandlingen av den såkalte prisjegersaken i Gulating lagmannsrett i Bergen.
Der skal Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 forsøke å få omgjort gebyrene fra Konkurransetilsynet på 4,9 milliarder kroner totalt.
Det er de høyeste gebyrene Konkurransetilsynet noen gang har gitt.
– Dermed er dette også den største konkurranserettssaken som noen gang har vært behandlet i norske rettssaler, sier Norgesgruppen-advokat Kaare Shetelig i sitt innledningsforedrag.
Advokat for Norgesgruppen.
De neste to månedene kommer han og de øvrige advokatene for dagligvarekjedene til å argumentere for at staten ikke har tilstrekkelig med bevis for sin påstand.
Konkurransetilsynet mener at kjedenes avtale om hvordan de kunne sjekke prisene hos hverandre har lagt til rette for svakere konkurranse.
Prisjegersaken
Dette har skjedd:
2010: Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 innfører en bransjenorm for blant annet prissammenligning og prisinnhenting.
2011: Kjedene blir enige om rammer for å sjekke priser i hverandres butikker. Konkurransemyndighetene mener dette er starten på det ulovlige samarbeidet.
2012: Ordningen utvides. Kjedene får adgang til å sjekke priser i opptil 20 timer i uken per butikk.
2016: Konkurransetilsynet begynner å kartlegge informasjonsdeling mellom dagligvarekjedene.
2017: Tilsynet åpner formell etterforskning.
2018: Konkurransetilsynet gjennomfører bevissikring hos kjedene.
2020: Kjedene får varsel om at Konkurransetilsynet vurderer milliardgebyrer på totalt 21 milliarder kroner.
2024: Konkurransetilsynet ilegger kjedene reduserte gebyrer på til sammen 4,9 milliarder kroner.
2025: Konkurranseklagenemnda opprettholder vedtaket enstemmig.
2026: Kjedene går til sak mot staten. Hovedforhandlingen i Gulating lagmannsrett starter 12. oktober.
Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop avviser klart og tydelig at denne bransjenormen har skadet konkurransen.
– Det er ingen tegn til at konkurransen ville vært enda høyere uten bransjenormen. Det er det ikke ført bevis for, og heller ikke forsøkt å finne bevis for, sier Shetelig.
Å følge med på konkurrentenes priser er normal oppførsel for enhver bedrift, argumenterer de. Kjedene mener det snarere fører til sterkere konkurranse.
– Det var hard konkurranse gjennom hele perioden, og det var tiltagende hard konkurranse, sier Shetelig.
Staten kommer på sin side til å argumentere for at samarbeidet skapte mindre usikkerhet for kjedene. De mener at gevinsten av å kutte priser ble svekket, mens det var mindre risiko ved å sette priser opp.
Shetelig påpeker at Konkurransetilsynet lenge visste om samarbeidet, før etterforskningen startet.
– Selv om bransjenormen hadde virket i syv og et halvt år, mener Konkurransetilsynet at det holder å påvise skadepotensial, sier han.