Kiwi-advokaten: – Knallhard konkurranse

source

Nettavisen Økonomi

original

https://www.nettavisen.no/okonomi/kiwi-advokaten-knallhard-konkurranse/s/80-95-151157

status

fetched after 1 attempt

feed said

Kiwi-advokaten: – Knallhard konkurranse · published 2026-10-12 07:59 · discovered 2026-10-12 09:15

page said

Erik Molland · published 2026-10-12 07:59 · 813 words

Fetch attempts (1)

Extracted text (via http, sha256 a85869937edd…)

GULATING LAGMANNSRETT, BERGEN (Nettavisen): For lave krav til både juss og bevis. Advokat Kaare Andreas Shetelig tok et knallhardt oppgjør med bøtene som er gitt til dagligvarekjedene for ulovlig samarbeid om de såkalte prisjegerne. Kjedene har fått en gigantbot på 4,9 milliarder kroner.

FAKTA OM PRISJEGERSAKEN

Dette er saken: Konkurransetilsynets historiske vedtak mot Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 for ulovlig samarbeid via såkalte «prisjegere».

Stridens kjerne: I 2011 inngikk kjedene en avtale om den såkalte «bransjenormen» som ga prisjegere fra alle tre aktører tilgang til å registrere priser inne i konkurrentenes butikker. Dette skjedde etter at det hadde vært episoder i noen butikker med amper stemining mellom ansatte og prisjegere fra konkurrenter. Kjedene hadde flere møter om «bransjenormen» i løpet av et par år.

Myndighetenes syn: Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda mener samarbeidet om hvordan prisjegeraktiviteten skulle skje ga kjedene for god oversikt over hverandres priser, noe som svekket konkurransen og førte til høyere priser for forbrukerne.

Kjedenes syn: Kjedene avviser lovbrudd og hevder tvert imot at prisinnhentingen gir nødvendig innsikt for å kunne presse prisene ned og konkurrere om å være billigst. De hevder dessuten Konkurransetilsynet var orientert i starten, uten at de da hadde noen innsigelser.

Overtredelsesgebyrene: Kjedene er ilagt gebyrer på til sammen 4,9 milliarder kroner for brudd på konkurranseloven:

Norgesgruppen: 2,3 milliarder kroner

Coop Norge: 1,3 milliarder kroner

Rema 1000: 1,3 milliarder kroner

Veien til retten:

April 2018: Konkurransetilsynet gjennomfører uanmeldt razzia (bevissikring) hos kjedene.

Desember 2020: Tilsynet varsler gebyrer på totalt 21 milliarder kroner, ut fra mistanke om at kjedene hadde som formål å begrense konkurransen.

April 2024: Formåls-delen i saken legges bort. Tilsynet endrer saken til at samarbeidet har hatt en konkurransebegrensende virkning, og varsler lavere gebyrer.

August 2024: Konkurransetilsynet fatter vedtak og ilegger gebyrene på til sammen 4,9 milliarder.

August 2025: Konkurranseklagenemnda forkaster kjedenes klage og opprettholder vedtaket. Kjedene saksøker deretter staten.

12. oktober 2026: Hovedforhandlingen starter i Gulating lagmannsrett.

Kjedene har saksøkt staten for å slippe bøtene og den historiske rettssaken startet i Gulating lagmannsrett mandag.

Shetelig er Norgesgruppens advokat, men han holder innledning på vegne av alle tre kjedene: Norgesgruppen, Coop og Rema 1000.

PRISJEGERE: Kjedene hadde ansatt en lang rekke personer som scannet priser i konkurrenters butikker. Kjedene samarbeidet om rammene for hvordan dette skulle skje. Foto: Erik Molland (Nettavisen)

Historisk sak

Shetelig startet med å snakke om de historiske proporsjonene denne saken har.

– Dette er det største gebyret som noen gang er ilagt av norsk forvaltning, og den største konkurranserettssaken som noen gang er behandlet i norske domstoler.

Les også: E-postene som kan felle Kiwi, Rema og Coop

Kritiserer nemndas vedtak

I innledningen tok han for seg vedtaket i Konkurranseklagenemnda der kjedene gikk på et tap, i en utvidet og enstemmig nemnd.

– Vedtaket til nemnda etterlater inntrykk av at det har vært stilt for lave krav, både til juss og til bevis. Bevisbedømmelsen fremstår svært fragmentarisk, og interne dokumenter er ikke vurdert i sin kontekst, sa Shetelig.

Advokatene til dagligvarekjedene i Prisjegersaken Foto: Erik Molland (Nettavisen)

Les også: Kiwi-, Rema-, Coop-rettssaken: Dette er planen

Nettavisen skrev nylig om alle e-postene som er sendt både internt og mellom kjeder der de uttrykker bekymring for at det de gjør skal bli oppfattet som prissamarbeid.

Sammenligner med jordbærsalg

Advokat Shetelig argumenterte for at kjedene bare har gjort det som er normalt i et marked.

– Utgangspunktet er at det å sjekke konkurrentenes priser er helt lovlig, og det er et uttrykk for normal konkurranseatferd, sa han og fortsatte:

– Når du skal selge jordbær på torget, så går du og sjekker hva de andre jordbærselgerne tar i pris på torget. Du sjekker konkurrentenes prising før du setter din egen pris.

I nemndas vedtak blir det påpekt hvordan prisjegeraktiviteten førte til at Kiwi, Rema 1000 og Extra fikk identiske priser på nesten alle varene i butikken. Når kjedene hadde nesten sanntidsinformasjon om konkurrenters bidro det til å presse priser opp, mener nemnda.

– Det kan nesten fremstå som om det er en øvre grense for hvor mange priser man kan sjekke, og hvor ofte man kan sjekke prisene.

– Det som har skjedd i denne perioden, er knallhard konkurranse. Det er kjeder som har tatt snedige prisbeslutninger basert på det de observerer av priser i markedet, akkurat de samme prisene som forbrukerne ser på hyllekantene.

Kjøreregler, ikke samarbeid

Shetelig argumenterte for at samarbeidet mellom kjedene kun har vært et sett med kjøreregler.

– Økt konkurranse ledet til økt prisinnhenting, som skapte behov for kjøreregler, og disse kjørereglene var nødvendige for å fortsette konkurransen.

Han mener perioden med prisjegere har vært preget av sterk konkurranse.

– Faktisk er det slik at bevisene gjelder en periode da det har vært priskrig og priskonkurranse mellom kjedene, og konkurransen ble sterkere gjennom perioden.

– Det er på ingen måte snakk om at kjedene har erstattet konkurransen med samarbeid. Tvert imot, konkurransen har ikke vært skadet, og da skal kjedene frifinnes.